Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk

12 forslag avstemt i Stortinget

Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

(ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg aller først starte med å takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med denne sakens behandling. Jeg viser for øvrig til innstillingen og legger til grunn at de respektive partiene vil redegjøre for sine synspunkter. Høyre deler forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å ta tomme og underutnyttede bygg i bruk. Transformasjon av eksisterende bygningsmasse er god klimapolitikk, god boligpolitikk og god arealpolitikk på en gang. Spørsmå…

Då har representanten Mudassar Kapur teke opp dei forslaga han refererte til.

Denne saka har mange forslag til tiltak for å ta tomme bustader og bygg i bruk. Arbeidarpartiet viser til våre merknader til forslaga. Me er einige med MDG i at rehabilitering og ombruk, i mange tilfelle, kan vera meir samfunnsøkonomisk og sosialt berekraftig enn riving og nybygging, men me kan likevel ikkje støtta dette forslaget. Det er kommunane som har hovudansvaret for å vurdera kva potensial for ombruk som finst i den bygningsmassen ein alt har. I dei statlege planretningslinjene for areal…

Debatten i dag handler tilsynelatende om å ta tomme bygg og boliger i bruk, men i realiteten handler den om noe langt mer grunnleggende: Skal staten styre, straffe og tvinge, eller skal vi frigjøre, forenkle og legge til rette? Forslagsstillerne fra MDG – støttet av SV og Rødt – svarer på alle problemer med samme medisin: mer statlig styring, mer tvang, mer skatt. De vil ilegge skatt eller gebyr på bygg og boliger som står tomme. De vil sette nasjonale måltall. De vil etablere nye ekspertgrupper…

Det er noe grunnleggende galt når folk står i boligkø, unge presses ut av markedet, og kommunene mangler boliger – samtidig som tusenvis av boliger og bygg står tomme. Da handler det ikke bare om manglende behov – det handler etter SVs syn om manglende styring. SV mener det er på tide å si tydelig fra: Boliger er først og fremst til å bo i, ikke til å stå tomme mens verdien øker, og ikke til å brukes som rene investeringsobjekter i pressområdene våre heller. Derfor er det bra at denne saken tar…

Då har representanten Anne Lise Gjerstad Fredlund teke opp dei forslaga ho viste til.

Vi er i en situasjon hvor det er boligmangel i hele landet. På grunn av høy rente og voldsom vekst i byggekostnader har boligbyggingen gått kraftig ned. Spesielt i distriktskommuner er byggetakten svært lav, bl.a. fordi mange ikke får lån til å bygge nye boliger fordi panteverdien er mye lavere enn prisen for å bygge. Det ble innført endringer i plan- og bygningsloven i 2023 for å legge til rette for en mer effektiv utnytting av bygningsmassen. Det er et prioritert innsatsområde for Direktoratet…

(komiteens leder): Det er synd at ingen av forslagene i dette representantforslaget ser ut til å få flertall, for det er et viktig tema. Ingenting er bedre enn å kunne bruke bygg om igjen; det gjelder for både miljø og klima. Selv om man kan tenke at dette med tomme boliger går av seg selv fordi det ikke lønner seg å ha tomme boliger og bygg stående, fungerer kanskje ikke alltid markedskreftene så godt som en del ønsker å tro. Derfor er det viktig at politikken er med og dytter i riktig retning,…

Då har representanten Hanne Beate Stenvaag teke opp det forslaget ho refererte til.

Bolig er et grunnleggende velferdsgode og en forutsetning for trygghet, helse og deltakelse i samfunnet. Det norske boligmarkedet er blant Europas minst regulerte. Hadde det vært sånn at markedet klarte å løse boligbehovene av seg selv, hadde Norge vært det mest perfekte boligmarkedet, men det er det altså ikke. Vi har store utfordringer i boligmarkedet. Flere boliger, særlig i de større byene, er nødvendig for å gjøre det lettere for folk å skaffe seg bolig til en akseptabel pris, men det er ik…

Representanten Oda Indgaard har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Jeg er enig med representantene i at bedre bruk av eksisterende bygg kan bidra til flere boliger og ivareta hensyn til klima og natur. Regjeringen vil legge til rette for bygging av 130 000 nye boliger innen 2030, inkludert boliger som kommer til gjennom ombygging, og vi har satt i gang en rekke tiltak for å øke boligbyggingen. Flere virkemidler bidrar allerede til bedre bruk av eksisterende bygg. Plan- og bygningsloven legger til rette for mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen, og Direktora…

Det vert replikkordskifte.

Jeg hadde lyst til å spørre litt videre om muligheten for å endre lovverket for kommunene, for å klassifisere også mindre rehabilitering av boliger som investering, sånn at kommunene kan finansiere det gjennom lov. Som jeg var litt inne på i innlegget, er det en utfordring at det lønner seg mer å ha kommunale boliger som et aksjeselskap heller enn som et kommunalt foretak på grunn av reglene om avskriving – hva som regnes som investering, og hva som regnes som drift. Ser statsråden problemstilli…

Jeg tror i alle fall, for å ordlegge meg litt forsiktig, at det nok er et større problem når det gjelder de boligene som er i kommunalt eie, som ikke er godt vedlikeholdt, at kommunene da ikke har prioritert å vedlikeholde dem, heller enn akkurat det som handler om organisasjonsformer – hvordan man har dette organisert. Vi har gitt Husbanken i oppdrag å støtte opp om kommunenes boligsosiale arbeid. Vi har også Kobo, som er et godt digitalt system som skal bidra til at kommunene har bedre oversik…

Jeg har hørt ganske mange ganger om Kobo. Jeg tenker det er veldig fint, men det er ganske mye når det gjelder kommunale boliger, som ikke løses gjennom et sånt digitalt verktøy. Derfor handlet litt av utfordringen – og det kan hende det ikke er det største spørsmålet – om det med å gå inn i og se på hvordan regnskapet føres, og hva slags konsekvenser det får for vedlikehold av kommunale boliger. Man kan gjerne si at kommunene burde ha vedlikeholdt bedre, men jeg tror det er en realitet i veldig…

Prinsippet for regnskapsføring er ganske i ytterkant av det som er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, for å si det veldig forsiktig, men jeg har jo litt erfaring med regnskapsførsel fordi jeg har drevet egen bedrift og kjenner litt til reglene for kommuneregnskap. Prinsippet er veldig greit sånn at det som er vedlikehold, er en driftsutgift. Det som er påkostning, nybygg og dess like, er å regne som en investering man kan finansiere på andre måter. Til syvende og sist er det sånn at hvis en ko…

Replikkordskiftet er avslutta. Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

La meg starte i det perifere. Husokkupasjon, eller «squatting», har i flere perioder vært en viktig sosial og politisk kraft i Europa. Fenomenet vokste særlig fram etter annen verdenskrig, da store europeiske byer hadde stor boligmangel samtidig som bygninger sto tomme. Arbeidere, studenter, migranter og fattige folk tok i bruk tomme hus og bygårder fordi de manglet et sted å bo. På 1970- og 1980-tallet utviklet husokkupasjon seg til å bli en politisk bevegelse i land som Nederland, Tyskland, St…

Det var representanten Fasteraune som fekk meg til å teikna meg. Han snakka om konsesjon, og eg tenkte at det er noko som er verdt å nemna her frå denne talarstolen. Det er eit mogleg lokalpolitisk verktøy folk har, viss ein er bekymra for at det er tomme hus i kommunen. Nullkonsesjon for bustader er ein motivasjon for å få fleire innbyggjarar eller fylle tomme hus. Kommunane står frie til å innføra nullkonsesjon i delar av eller heile kommunen, men det krev eit lokalpolitisk fleirtal. I kommune…

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.